tidsånden 1960-årene

Den norske staten gikk aktivt inn og opprettet nye industribedrifter rundt i distriktene. Likevel var det stor fraflytning fra landsbygda og inn til de store byene. Bilrasjoneringen opphørte i Norge i 1960. Fra England kom det ny pop-musikk, og tenåringer svermet rundt popgrupper som The Beatles og The Rolling Stones. I Norge fikk man etter hvert lignende showband, som førte en løssluppen livsstil. Denne ble kritisert av samfunnet. For første gang på lenge lot menn håret vokse langt, og kvinner ble sett med veldig korte skjørt. Interiørdesign skulle være billig, komfortabel og praktisk, og de enkle materialer som plast, papp og kryssfiner ble benyttet. Fargene var behersket, ofte i grått, beige og hvitt. Mønstrene var små-rutede. Plasten ga en ny frihet for både form og farge. Telefonen Dialog produsert av termoplast er et eksempel på dette. Bilene skulle være komfortabel og praktisk. Dessuten ble trafikksikkerheten stadig viktigere. Boliger ble bygget tettere enn tidligere, og fargene i de tette bymiljøene blir regulert av malingsprodusentene. Rasjonell bygging og utbygging preget tankegangen. Ordet «fargepoliti» oppstår. Beis blir introdusert, og fortrenger midlertidig malingen som overflatebehandlingsmateriale.